I krig og kjærlighet - av Barbara Victor

"Roma: Sasha Beale, en amerikansk TV-journalist, er i Roma for å komme seg etter en opprivende skilsmisse, da en bombe sprenges på Via Veneto og forandrer ferien hennes til et mareritt. Selv kommer hun uskadd fra det hele, rent fysisk, men hun blir som besatt av tanken på en liten gutt i rød jakke som ble drept av eksplosjonen.

 

Tel Aviv: Gideon Aviram, en Mossad-agent, forbereder seg til sitt siste oppdrag: å drepe mannen som står bak attentatet i Roma - den palestinske lederen Tamir Karami.

 

Sid Bou Said: Til tross for alle vaktene som beskytter dem dag og natt, frykter Karami-familien for sine liv. Men Tamir er villig til å dø for sin sak, og Josette, hans franske kone, er klar til å dø for ham. Sashas TV-selskap sender henne til Tunis for å lage en reportasje om Karami og hans familie. Før hun drar, møter hun tilfeldigvis Gideon, som vekker en kjærlighet i henne som hun aldri før har opplevd. Men Sasha vet ikke at Gideons kone og barn ble drept under attentatet i Roma. Hun vet heller ikke at han bevisst har forført henne fordi hun kan gi ham informasjon om mannen som myrdet hans familie og la hans liv i ruiner. En ugjerning han må hevne.

Men i det hun begynner på reportasjen om Karami og hans familie, og Gideon gjennomgår sine angrepsplaner, tar skjebnenen uventet retning - han oppdager at han er lideskapelig forelsket i Sasha.... "   

 



Denne romanen er fra 1991. Den er utgitt i Norge i 1994 av HJEMMETS BOKFORLAG A/S, og har stått urørt i hyllene mine siden den gang. Først og fremst siden jeg tenkte at det var en ren kjærlighetsroman, men etter at jeg leste "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa fant jeg ut at det var på høy tid å lese denne også. Og, "I krig og kjærlighet" var overraskende bra!

Tittelen kan få mange til å skygge banen og tenke som meg, men lovestoryen i denne romanen kommer faktisk i andre rekke. Forfatteren viser stor innsikt og kunnskap om det hun skriver om - konflikten mellom israelere og palestinere, terrorhandlinger og hevnaksjoner, landokkupasjoner og frihetsberøvelser. Samt tanker og følelser bak ethvert sjakktrekk.

Det eneste jeg fant merkelig var valuta og driks. Handlingen er lagt til 1991, før Euro'en kom. I Italia hadde de lire og i Frankrike hadde de franc. Allerede på 1970-tallet da jeg som barn ferierte i Italia, var liren så lav at 100 lire tilsvarte 50 øre. På side 20 i boka, når Sasha etter attentatet skal ringe fra en telefonboks, står det. "...man måtte bruke mynter på fem, ti eller tretti lire." Det finner jeg besyndelig med tanke på den ellers så lave verdien på lire...  Om dette er forfatteren eller oversetterens feil kan vi ikke vite, men en null eller to ekstra bak hvert tall hadde vært mer riktig for en telefonsamtale fra en telefonkiosk i en hotellobby.

På side 63 er Sasha i Paris. Hun sjekker inn på et hotell og en kelner kommer opp med frokost. Hun gir ham en fem-francmynt i tips...! I 1989 var 100 franc verdt 130 norske kroner, altså hadde francen høyere kurs en vår krone. Fem franc i tips på et hotell synes jeg var lavt... Selv som ung student på rundreise i Frankrike ga jeg mer i tips enn det.

Dette er jo pirk, men jeg legger merke til det allikevel, fordi tall alltid har fascinert meg.

Boka er nok neppe å få kjøpt i butikker eller på nettet idag, men ta en titt på biblioteket! Eller eventuelt i amerikanske eller engelske nettbutikker. Boka er verdt noen timer i godstolen! Anbefales!

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits