Innledning på den nye romanen

Her kommer en liten smakebit fra starten på den nye romanen min. Jeg har ikke lest korrektur ennå, så dukker det opp skrivefeil, please, bare overse dem... :-)

Mye av handlingen vil være basert på mine egne opplevelser som au-pair, men jeg har ikke tenkt til å ta en Knausgård.

Året som au-pair:

- Jeg har hatt besøk av Hilde i dag, sa mamma da jeg kom ramlende inn døra.

- Javel, svarte jeg uten noen særlig form for innlevelse.

Grunnen var åpenbar for alle med øyne i hodet, hvilket burde inkludere moren min. Jeg var rett og slett ikke i en forsvarlig tilstand for husmorprat. Jeg var russ, datoen var 9. mai og det var en drøy uke til den 17. Etter en våkenatt som nesten ble til to våkenetter på rad, så jeg garantert ikke ut som en yndig datter. Jeg følte meg som en drukna katt. (Ikke det at det hadde regna, men jeg hadde et visst inntrykk av, at av alt det som ble drukket de siste timene i går og i natt, kom halvparten på innsiden av kroppen og halvparten på utsiden?)

- Hun hadde en overraskelse til deg.

????

Overraskelser likte jeg, men de hadde aldri kommet fra Hilde før.

- Det var kanskje mer et spørsmål.

Mamma smilte. Jeg lente meg mot veggen. Visste jeg det ikke, det handla antagelig om å vaske hytta deres før de skulle flytte utover for sommeren. Mamma må ha sett en forandring i ansiktsuttrykket mitt gjennom lag med brunkrem og avflakka mascara, for hun skyndte seg å tilføye:

- Det er noe spennende! Noe som kan forandre fremtiden din.

- Hmmm, du snakker i gåter. Kan jeg få dusje og sove noen timer først?

Jeg skjønte på henne at så lenge ville hun ikke klare å holde seg, og jeg fikk rett.

- Har du lyst til å være au-pair i Frankrike ett år?

Enda godt at jeg allerede stod lent inntil veggen, for det var et spørsmål jeg ikke hadde kunnet gjette meg til. Jeg ble rett og slett målløs. Mamma venta ikke på noe svar virket det som, hun var bare lykkelig over å ha gitt meg budskapet. Hun hjalp meg av med russedressen, gjorde en grimase, (jeg håper ikke det lukta spy av den?) og gikk med raske skritt mot vaskerommet. Egentlig skulle ikke en russedress vaskes før ETTER 17. mai, men kanskje var det klokt å få bort noe stank. Jeg hadde en uke på meg til å gjøre den passe møkkete igjen.

Det ble ikke noe mer prat den dagen, for etter å ha dusja sovna jeg, og våkna ikke før 6.30 dagen etter. Middagen spiste jeg til frokost før jeg løp til skolebussen. Først da huska jeg hva mamma hadde sagt.

Ett år i Frankrike? Det lød særdeles fristende. For meg som hadde vokst opp i en familie som lekte nomader hver sommer, var et helt år utenlands en drøm. Den ultimate DRØMMEN! Jeg kunne ikke takke nei til et sånt tilbud. Å måtte passe noen unger var en grei pris å betale.

Mamma som kjente til min iboende eventyrlyst (vanskelig å bortforklare på en annen måte at jeg som 16-åring reiste alene på ferie til Finland for å spore opp Matti Nykänen - bare en halvgal tenåring med lopper i blodet kan finne på noe sånt), hadde sagt ?ja? til Hilde allerede før hun spurte meg. Sistnevnte dro hjulene i gang, og søndagen etter den store russefesten før eksamensuka, kom hun innom med et lite brev. Brevet var skrevet av den franske familiens nåværende au-pair, ei norsk jente som Hilde hadde vært fransklærer for.

Fordelen med dette opplegget, var naturligvis at kontakten med den utenlandske familien kom gjennom kjente. Det var nok av historier om au-pairer som ble utnytta, misbrukt, var overarbeida og ikke fikk de pengene de var blitt lovt.

Jeg åpna konvolutten og leste innholdet. Au-pairen fortalte om en hyggelig familie på fem som bodde en drøy times kjøretur sør for Paris. Utmerket! Barna, to gutter og ei jente, var i alderen 4 til 10. Begge foreldrene jobba og de hadde hushjelp. Jobben min dreide seg kun om matlaging på hverdagene og pass av barna etter skoletid. Snakk om flaks for meg! Det var en au-pair-jobb made in heaven.

Jeg skrev et positivt svarbrev etter beste evne og postla det dagen etter. Dette utløste full jubel fra brødrene mine?.

------------

Jeg har kommet ganske langt på dette prosjektet, og gleder meg til å fortsette. Målet er å rekke fristen til Schibsteds romankonkurranse 1. mars. Det spørs om jeg klarer det, men jeg har en annen roman liggende som også kan sendes inn.

Ha en fin dag!  :-D 

9 kommentarer

yoda

04.01.2011 kl.12:12

Liker måten du skriver på:) .Underholdende. Ble nysgjerrig på resten.

Litt lange setninger i paratesene for min smak eneste. Men så er ikke jeg så glad i lange setninger og setninger i parateser hehe.

Grete

04.01.2011 kl.12:58

Dette kan bli spennende å følge med på. Skal du skrive rent selvbiografisk eller bare bruke det som bakteppe?

Ellers må jeg nok si meg enig med kommentaren om de lange parantesene, kanskje du kan skrive tankene på en annen måte? Stå på og skriv videre i alle fall, jeg for min del holder på med redigering av den jeg skal sende inn.

Ninaforfatter

04.01.2011 kl.13:03

yoda:Tusen takk for kommentaren! Godt å få slike tilbakemeldinger! :-)

Ninaforfatter

04.01.2011 kl.13:06

Grete:Takk! Den blir nok ikke helt selvbiografisk. Trenger litt påfyll for å få farge, hihi.

Takk for tips! :-D

Rannveig

05.01.2011 kl.14:24

Hei! Har fulgt boggen din lenge! Er fast leser! Gøy at du har lagt ut litt av manuset! Jeg er også forfatter! Du kan lese mer på bloggen min om du ønsker det!

Ninaforfatter

06.01.2011 kl.14:12

Rannveig:Så koselig! Takk! :-D

Ninaforfatter

06.01.2011 kl.14:23

Rannveig:Jeg la deg til i favoritter, så nå kan jeg følge deg også! :-)

08.01.2011 kl.16:56

Spennende :) Skriver en del selv

Ninaforfatter

08.01.2011 kl.20:50

Anonym:Takk! :-) Supert med skriveglede! :-)

Skriv en ny kommentar

hits