ninaforfatter

"I 15 år har de vært bestevenninner. Hver første tirsdag i måneden treffes de fem damene i sin franske yndlingsrestaurant, og en gang i året hygger de seg med en felles weekendtur. Men dette året er alt forandret: Judith er nettopp blitt enke og vil foreta en pilegrimsreise til Lourdes i sin avdøde manns fotspor.

Fylt av omtanke for sin sørgende venninne, beslutter Tirsdagsdameneseg for å følge henne på reisen."    

Jeg synes at dette var en herlig roman. En fin historie med mye humor. At fem kvinner med så stor forskjell i alder, jobbvalg og privatliv klarer å beholde vennskapet er veldig bra, men ikke uvanlig. Etter så mange år og etter så mange turer sammen er det ikke rart at de kjenner hverandre godt. Men denne pilegrimsreisen er noe helt annet enn hva de tidligere har gjort.

Jeg har ingenting å utsette på romanen i seg selv, for den var svært underholdende, men har mye kritikk å rette mot forlaget Bastion. For boka er full av snodige feil, særlig orddelingsfeil ved linjeskift.... Slike ting burde blitt oppdaget før trykking. Andre forlag klarer jo å forminske og forstørre mellomrommene mellom ordene for at linjene på en bokside skal bli like, derfor burde også Bastion klare dette. Her kommer er par eksempler:

S. 9: "... det gode gol - fhandikappet."

S. 48: "...en veist - rekning..." (Et annet sted på samme side har de klart å dele ordet riktig: vei - strekning)

S. 51: "... til gjeng - jeld..."

S. 147: "... var tak - knemlig..."

I en setning på s. 129 mangler det et ord: "Selv kjøretøyet hans antagelig knapt kunne nå i førti kilometer i timen, hadde han en utstråling som en dumdristig Easy Rider."  Et lite "om" som ord nr 2 hadde vært bedre.

På s. 250 har en setning mistet sin betydning fordi ordet "ikke" er glemt bort... : "Det er lenger noe å redde, stønnet Kiki."

Oversetteren av denne romanen er opprinnelig tysk, utfra navnet å dømme: Benedicta Windt - Val. Feilene ovenfor her er dog ikke hennes, men forlaget sitt. Men, det forklarer hvorfor det i presentasjonen av Monika Peetz står "forfatterinnen" istedenfor "forfatteren". Det tyske språket har et klarere skille mellom manns - og kvinneroller enn det vi bruker her på berget. Jeg tror norske journalister hadde fått mye pepper hvis de hadde skrevet "forfatterinnen Bjørg Vik" eller "krimforfatterinnen Unni Lindell" i en bokanmeldelse. "Forfatterinne" blir litt gammeldags.

Uansett, dette er en fin historie som jeg anbefaler på det varmeste! :-D


Et av mine lesemål for 2012 var å lese noen flere norske bøker. Av de ti bøkene jeg har lest til nå er det bare to norske. Denne gangen falt valget på:

Historiske romaner er det beste jeg vet. Denne boka har stått lenge i bokhylla mi, men endelig hadde den nådd toppen av lesebunken. Dessuten passet det bra å starte med den på selveste 17. mai, - norsk dag og norsk bok.

Jeg tilbrakte et par timer med å kose meg på Bokelskere.no. Et himmelrike for en som er glad i bøker. Nå har jeg oppdatert ventebunken min, og lagt til mine bokønsker. I tillegg lagde jeg en ny liste over bøker jeg har lest, men som jeg ikke eier selv. Mange av de bøkene jeg har i hyllene mine her hjemme fantes det ikke utgaver av på Bokelskere.no sine lister, så jeg måtte legge til en mengde titler selv.

(Bildet er lånt fra www.google.no)

Ventebunken min er visst ganske stor...

Og nå skal jeg lese de siste linjene i "Tirsdagsdamene".

"Ana står overfor et av sine vanskeligste valg. Etter å ha flyktet fra borgerkrigen i El Salvador til et kloster i USA, må hun motvillig fortsette sin livsreise.

Hun får jobb som barnepike hos familien Trellis, en familie fanget i et overfladisk rikmannsliv i California. Trass i sine egne følelsesmessige sår er Ana i stand til å gi omtanke og lindring, og til slutt finner hun kjærligheten der hun minst ventet det."   

"Salvadoreña" er en søt og lettlest roman. Handlingen er helt grei, men man forstår jo allerede fra første side hvordan slutten er.... og det blir for dumt. Hadde det ikke vært for at Cecilia Samartin allerede hadde skapt seg et annerkjent navn da denne boka ble sendt til forlaget, så hadde den endt opp som kiosklitteratur i paperbackutgave... Boka er ikke dårlig og jeg har gitt den terningkast 5 på Bokelskere.no, men "Drømmehjerte" er flere hakk bedre.

Handlingen i denne boka er delvis i nåtiden, delvis i fortiden gjennom Anas mimring. I nåtiden er romanen objektiv (Ana gjør ditt og datt, Ana tenker osv), mens i fortiden er den subjektiv (Jeg opplevde, jeg flyktet, jeg husker osv). Stort sett er de avskilt av kapitler eller avsnitt, men på ett sted dukker det opp en mimring midt i en samtale rundt middagsbordet og det kan kanskje virke forvirrende for noen. Jeg tror opplevelsen av denne historien hadde vært bedre hvis handlingen ble lagt kronologisk (tidsmessig riktig rekkefølge).

Det første som slo meg var at dette var en direkte kopi av musicalfilmen "Sound of Music". En foreldreløs jente som havner i kloster, med en priorinne som skjønner at jenta må oppleve noe annet før hun vier seg til Gud for resten av livet. Hun blir barnepike i et stort hus og forelsker seg i familiefaren. Litt krig begge steder. Har dere ikke sett filmen så må dere se den! Da skjønner dere hva jeg mener. 

Allikevel, jeg anbefaler denne romanen. Noen faktaopplysninger om El Salvador som dukker opp i begynnelsen av boka er uansett verdt å ta med seg. Garantert koselig lesing. :-)


Nå går det unna her! Jeg raste raskt gjennom boka "Salvadoreña" og valgte meg ut "Tirsdagsdamene" av Monika Peetz før jeg fikk sukk for meg. Det var jo egentlig ikke den som lå øverst i lesebunken nå...

Jeg begynte på den igår og har allerede kommet langt forbi side 100.

Dette er første boka jeg leser fra forlaget Bastion. Jeg har kommet over en del snodige orddelinger, men det skal jeg ta opp i bokanmeldelsen til uka.

Ønsker alle en god lesehelg! :-)

Midt oppi alle konfirmasjonsforberedelsene var det vanskelig å huske alle nødvendige avbestillinger... Jaja, det resulterte i to nye bøker. Jeg tror nok de er svært leseverdige, derfor sendte jeg dem ikke i retur. 

I tillegg var det en bok jeg har ønsket meg lenge, som jeg bare måtte ha... Men etter iherdig leting har jeg skjønt at den innbundne utgaven ikke lenger er å oppdrive, derfor ble det pocket-utgaven denne gangen.

Denne siste her har lagt seg ganske høyt i lesekøen av bøker.

"Tre menn. Tre historier. En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Dagboken kaster ikke bare lys over forsvinningen til klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere, men blir også et vendepunkt for hans sønn, den unge journalisten Victor Scott.

Tre skjebner. Tre helter. Victor Scott blir bedt om å skrive en bok om sine tre berømte forfedre:

Faren, som forsvant sporløst i Vestisen.

Farfaren, forfatter, nobelprisvinner og krigshelt.

Oldefaren, som bodde tjue år på en øde øy.

Victor legger ut på en verdensomspennende reise for å samle informasjon - en reise som skal endre livet hans.

Tre mørke hemmeligheter. Fedrenes løgner er en roman om tre menn og deres unge etterkommer som avdekker deres rystende livsløgner."    

En herlig roman! Dette er en roman som har flere historier i en. Nåtidens Victor nøster opp trådene i sin familiehistorie, og derfor får vi lesere servert et kapittel om hver av dem. Først faren, så farfaren og så oldefaren. Den ene historien tar den neste, og driver deg fremover i lesingen. Denne romanen blir ikke kjedelig noe sted i løpet av sine 500 sider. 

For å lettere å holde kapitlene og familiehistoriene fra hverandre har nåtidsfortellingen flere linjer pr bokside enn forfedrenes historier, 34 mot 30 linjer. Skrifttypen varierer også. Bakerst i boka finnes det kart, for å kunne følge havstrømmer, og forstå hvordan båter og gjenstander kan drive rundt på havet.

Jeg simpelthen elsker denne typen romaner! Jeg regnet med å bruke litt tid på den fordi boka er forholdsvis tjukk, men jeg var ferdig før jeg fikk summet meg... 

Anbefales på det varmeste! Skynd deg å lese denne romanen!

Jeg valgte ny bok ganske kjapt, og jeg valgte en som jeg regnet med var lettlest og fin. Det ble en av Cecilia Samartin sine bøker: "Salvadoreña".

Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg plutselig begynte å se maaaaange likhetstrekk med musicalfilmen "Sound of Music". Jeg har nå lest over halve boka, og inntrykket er det samme. Slutten har jeg allerede tippet...

Vel, uansett er det en søt historie. :-)

Konfirmasjonen er vel overstått, og alt gikk etter planen. Konfirmanten var fornøyd og gjestene var glade, så da kan jeg lene meg tilbake og nyte minnene om en strålende dag.

Her kommer et par smakebilder fra den flotte dagen:

Og så tilbake til bøkenes verden! :-)

I går leste jeg ut "Fedrenes løgner" av Tom Egeland på verandaen. Det gikk mye raskere å lese boka enn jeg regnet med. Hadde trodd jeg skulle holde på en uke til. Krise, krise! For jeg har ikke fått bestemt meg for hvilken bok jeg skal lese nå... Jeg har fire bøker øverst i lesebunken, men det er ikke gitt at det blir en av dem. Det endelige valget skjer seinere i dag eller imorgen, for dagen idag er egentlig viet selvangivelsen... Kjedelig, men nødvendig...

Dette blogginnlegget blir muligens det eneste denne uka. Til helgen er det størsteguttens store dag, og jeg har derfor mye å gjøre. Bokvalget må jeg komme tilbake til...

I mellomtiden kan dere gjette på hvilken bok jeg kommer til å velge å lese:

Boka befinner seg enten på bildet over eller på bildet under.

De observante bloggleserne vet at jeg har lest halvparten av bøkene på det øverste bildet. Ved å gjette hjelper dere meg i valget også. Smart hva?

Jeg ønsker dere en fin dag og en super uke! :-)