ninaforfatter

Jeg tilbrakte et par timer med å kose meg på Bokelskere.no. Et himmelrike for en som er glad i bøker. Nå har jeg oppdatert ventebunken min, og lagt til mine bokønsker. I tillegg lagde jeg en ny liste over bøker jeg har lest, men som jeg ikke eier selv. Mange av de bøkene jeg har i hyllene mine her hjemme fantes det ikke utgaver av på Bokelskere.no sine lister, så jeg måtte legge til en mengde titler selv.

(Bildet er lånt fra www.google.no)

Ventebunken min er visst ganske stor...

Og nå skal jeg lese de siste linjene i "Tirsdagsdamene".

"Ana står overfor et av sine vanskeligste valg. Etter å ha flyktet fra borgerkrigen i El Salvador til et kloster i USA, må hun motvillig fortsette sin livsreise.

Hun får jobb som barnepike hos familien Trellis, en familie fanget i et overfladisk rikmannsliv i California. Trass i sine egne følelsesmessige sår er Ana i stand til å gi omtanke og lindring, og til slutt finner hun kjærligheten der hun minst ventet det."   

"Salvadoreña" er en søt og lettlest roman. Handlingen er helt grei, men man forstår jo allerede fra første side hvordan slutten er.... og det blir for dumt. Hadde det ikke vært for at Cecilia Samartin allerede hadde skapt seg et annerkjent navn da denne boka ble sendt til forlaget, så hadde den endt opp som kiosklitteratur i paperbackutgave... Boka er ikke dårlig og jeg har gitt den terningkast 5 på Bokelskere.no, men "Drømmehjerte" er flere hakk bedre.

Handlingen i denne boka er delvis i nåtiden, delvis i fortiden gjennom Anas mimring. I nåtiden er romanen objektiv (Ana gjør ditt og datt, Ana tenker osv), mens i fortiden er den subjektiv (Jeg opplevde, jeg flyktet, jeg husker osv). Stort sett er de avskilt av kapitler eller avsnitt, men på ett sted dukker det opp en mimring midt i en samtale rundt middagsbordet og det kan kanskje virke forvirrende for noen. Jeg tror opplevelsen av denne historien hadde vært bedre hvis handlingen ble lagt kronologisk (tidsmessig riktig rekkefølge).

Det første som slo meg var at dette var en direkte kopi av musicalfilmen "Sound of Music". En foreldreløs jente som havner i kloster, med en priorinne som skjønner at jenta må oppleve noe annet før hun vier seg til Gud for resten av livet. Hun blir barnepike i et stort hus og forelsker seg i familiefaren. Litt krig begge steder. Har dere ikke sett filmen så må dere se den! Da skjønner dere hva jeg mener. 

Allikevel, jeg anbefaler denne romanen. Noen faktaopplysninger om El Salvador som dukker opp i begynnelsen av boka er uansett verdt å ta med seg. Garantert koselig lesing. :-)


Nå går det unna her! Jeg raste raskt gjennom boka "Salvadoreña" og valgte meg ut "Tirsdagsdamene" av Monika Peetz før jeg fikk sukk for meg. Det var jo egentlig ikke den som lå øverst i lesebunken nå...

Jeg begynte på den igår og har allerede kommet langt forbi side 100.

Dette er første boka jeg leser fra forlaget Bastion. Jeg har kommet over en del snodige orddelinger, men det skal jeg ta opp i bokanmeldelsen til uka.

Ønsker alle en god lesehelg! :-)

Midt oppi alle konfirmasjonsforberedelsene var det vanskelig å huske alle nødvendige avbestillinger... Jaja, det resulterte i to nye bøker. Jeg tror nok de er svært leseverdige, derfor sendte jeg dem ikke i retur. 

I tillegg var det en bok jeg har ønsket meg lenge, som jeg bare måtte ha... Men etter iherdig leting har jeg skjønt at den innbundne utgaven ikke lenger er å oppdrive, derfor ble det pocket-utgaven denne gangen.

Denne siste her har lagt seg ganske høyt i lesekøen av bøker.

"Tre menn. Tre historier. En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Dagboken kaster ikke bare lys over forsvinningen til klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere, men blir også et vendepunkt for hans sønn, den unge journalisten Victor Scott.

Tre skjebner. Tre helter. Victor Scott blir bedt om å skrive en bok om sine tre berømte forfedre:

Faren, som forsvant sporløst i Vestisen.

Farfaren, forfatter, nobelprisvinner og krigshelt.

Oldefaren, som bodde tjue år på en øde øy.

Victor legger ut på en verdensomspennende reise for å samle informasjon - en reise som skal endre livet hans.

Tre mørke hemmeligheter. Fedrenes løgner er en roman om tre menn og deres unge etterkommer som avdekker deres rystende livsløgner."    

En herlig roman! Dette er en roman som har flere historier i en. Nåtidens Victor nøster opp trådene i sin familiehistorie, og derfor får vi lesere servert et kapittel om hver av dem. Først faren, så farfaren og så oldefaren. Den ene historien tar den neste, og driver deg fremover i lesingen. Denne romanen blir ikke kjedelig noe sted i løpet av sine 500 sider. 

For å lettere å holde kapitlene og familiehistoriene fra hverandre har nåtidsfortellingen flere linjer pr bokside enn forfedrenes historier, 34 mot 30 linjer. Skrifttypen varierer også. Bakerst i boka finnes det kart, for å kunne følge havstrømmer, og forstå hvordan båter og gjenstander kan drive rundt på havet.

Jeg simpelthen elsker denne typen romaner! Jeg regnet med å bruke litt tid på den fordi boka er forholdsvis tjukk, men jeg var ferdig før jeg fikk summet meg... 

Anbefales på det varmeste! Skynd deg å lese denne romanen!

Jeg valgte ny bok ganske kjapt, og jeg valgte en som jeg regnet med var lettlest og fin. Det ble en av Cecilia Samartin sine bøker: "Salvadoreña".

Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg plutselig begynte å se maaaaange likhetstrekk med musicalfilmen "Sound of Music". Jeg har nå lest over halve boka, og inntrykket er det samme. Slutten har jeg allerede tippet...

Vel, uansett er det en søt historie. :-)

Konfirmasjonen er vel overstått, og alt gikk etter planen. Konfirmanten var fornøyd og gjestene var glade, så da kan jeg lene meg tilbake og nyte minnene om en strålende dag.

Her kommer et par smakebilder fra den flotte dagen:

Og så tilbake til bøkenes verden! :-)

I går leste jeg ut "Fedrenes løgner" av Tom Egeland på verandaen. Det gikk mye raskere å lese boka enn jeg regnet med. Hadde trodd jeg skulle holde på en uke til. Krise, krise! For jeg har ikke fått bestemt meg for hvilken bok jeg skal lese nå... Jeg har fire bøker øverst i lesebunken, men det er ikke gitt at det blir en av dem. Det endelige valget skjer seinere i dag eller imorgen, for dagen idag er egentlig viet selvangivelsen... Kjedelig, men nødvendig...

Dette blogginnlegget blir muligens det eneste denne uka. Til helgen er det størsteguttens store dag, og jeg har derfor mye å gjøre. Bokvalget må jeg komme tilbake til...

I mellomtiden kan dere gjette på hvilken bok jeg kommer til å velge å lese:

Boka befinner seg enten på bildet over eller på bildet under.

De observante bloggleserne vet at jeg har lest halvparten av bøkene på det øverste bildet. Ved å gjette hjelper dere meg i valget også. Smart hva?

Jeg ønsker dere en fin dag og en super uke! :-)

En ny bok dumpet ned i postkassa mi her om dagen. Det er egentlig sjelden jeg kjøper bøker til full pris, men noen få unntak finnes. Og denne boka er en av dem. Den høres så interessant ut at jeg bare måtte kjøpe den med en gang.

Jeg ser på flere av de andre bloggene jeg er innom at det er mange som leser denne nå, så det skal bli spennende å høre kritikkene og suset av terningkastene. :-)

Nok en gang har jeg tatt et lite skråblikk på bokhyllene mine. Etter å ha vært igjennom de påskegule, de julerøde og de vinterhvite, er nå tiden inne for for de vårgrønne bøkene. Det er ikke så mange av dem i hyllene mine, men det er flere enn jeg trodde før jeg begynte å lete. Fargene varierer fra mørkegrønn til lysegrønne nyanser.

Litt dårlige farger, men dere ser ihvertfall titlene på bøkene.

Nye og gamle bøker er representert her, samt både norske og utenlandske. Krimromaner finnes ikke blant de grønne... Grønt er livets farge, og krimromaner handler jo stort sett om det motsatte.

Enjoy! :-)